Neste års torskekvote som i år

Kvoten på nordøstarktisk torsk neste år blir på 890 000 tonn, tilnærmet lik årets kvote på 894 000 tonn. Hysekvoten blir på 233 000 tonn, mens det ikke blir noe loddefiske i Barentshavet neste år. Dette er hovedpunktene i den norsk-russiske fiskeriavtal...
Kvoten på blåkveite økes fra 22 000 til 24 000 tonn.

Den nye avtalen gir Norge en torskekvote på rundt 400 000 tonn. Det tilsvarer 60 fulle vogntog, hver dag, hele året. Avtalen markerer 40 år med godt fiskerisamarbeid med Russland.
- Dette er et unikt samarbeid om forvaltning av de viktigste fiskeressursene i Barentshavet. Avtalen sørger for at den bærekraftige høstingen av disse ressursene fortsetter. Med reviderte forvaltningsregler for torsk, hyse og lodde er bestandene fortsatt godt ivaretatt, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Den totale torskekvoten er på 890 000 tonn i Barentshavet. Norge og Russland har blitt enige om kvoter på torsk, hyse, lodde, blåkveite og snabeluer, adgang til å fangste snøkrabbe, samt vilkår for gjennomføring av fiskeriforskningstokt i hverandres soner.
Avtalen markerer 40-års jubileum for Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.

Avtalen for 2017 innebærer:

Torskebestanden er fortsatt på et høyt nivå. I henhold til den vedtatte forvaltningsregelen, ble totalkvoten for torsk for 2017 satt til 890 000 tonn.
Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som i tidligere år. Norges kvote for 2017 vil være 399 523 tonn, inkludert 21 000 tonn kysttorsk og 7 000 tonn forskningsfangst.
Totalkvoten for hyse er fastsatt til 233 000 tonn for 2017, i tråd med forvaltningsregelen. Den norske hysekvoten vil med dette være på 113 564 tonn, inkludert forskningskvoten.
I henhold til forvaltningsregelen ble det besluttet å heller ikke i 2017 åpne for kommersielt loddefiske.
Totalkvoten for blåkveite i 2017 er fastsatt til 24 000 tonn. Dette er en økning på 2 000 tonn fra 2016.
Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 30 000 tonn for 2017. Det er en videreføring av årets kvote.
Norge og Russland bekreftet gjensidig adgang for hverandres fiskefartøy for fangst av snøkrabbe på norsk og russisk kontinentalsokkel i Smutthullet, for resten av 2016.
Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om det felles norsk-russiske forskningsprogrammet for 2017.

Partene ble etter grundige drøftinger enige om vilkår for gjennomføring av fiskeriforskningstokt i hverandres soner. Dette gir håp om å få løst situasjonen med manglende tillatelser for norske tokt i russiske farvann.

-God avtale
-Det resultatet som vi nå har kommet fram til er fullt ut i overensstemmelse med de forventingene som vi i Fiskarlaget har hatt med den gode ressurssituasjonen som både vi og russerne er kjent med, sier leder Kjell Ingebrigtsen. Neste års kvote gir i sum et godt utgangspunkt for inntjening og vil legge et godt grunnlag for stabilitet i norsk fiskerinæring.
-Hvis vi ser bort fra situasjonen for loddefisket, er totaliteten i det som omfattes av avtalen svært god, sier Ingebrigtsen.
 -Norges Fiskarlag er fornøyd både med prosessen og med resultatet i årets forhandlinger, sier Ingebrigtsen.
Han har sammen med nestleder Arild Aarvik og landsstyremedlem Jan Erik Johnsen representert Fiskarlaget i den norske forhandlingsdelegasjonen.

Viktig samarbeid
Fiskerikommisjonen er satt sammen av representanter fra embedsverket, havforskere og organisasjoner i næringen fra både Norge og Russland. Fellesbestandene av torsk, hyse, lodde og blåkveite i Barentshavet og Norskehavet forvaltes i et tett samarbeid mellom Norge og Russland gjennom det arbeidet som gjøres i kommisjonen, som i år markerte at det var 40 år siden det første møtet i dette forumet.
 
Samarbeider med kolleger
Kjell Ingebrigtsen sier at det fortsatt er slik at norske og russiske fiskere deler synet på hvordan tilstanden i våre havområder er og at vi legger samme ansvarlige og langsiktige tilnærming til grunn for arbeidet om å forvalte fiskebestandene på en god måte, også når det gjelder kvotefastsettelsen.